Bakteppe for Slagene på Re prosjektet

Av  | 25. oktober 2011 | Arkivert under: Artikler, Kultur og historie, sokern

(Skrevet av Kjersti Jacobsen,  prosjektleder slagene på Re)

Høymiddelalderen som ble kalt borgerkrigstida.

Begge slagene på Re må sees i lys av statsdannelsen i Norge, og at slagene fant sted i Re var en direkte

Kjersti Jacobsen

konsekvens av Tønsbergs rolle som økonomisk, religiøst og politisk maktsenter i middelalderen.

En viktig årsak til kamp mellom rivaliserende grupper var praktiseringen av tronfølgerordningen. Ordningen at alle kongssønner, født i eller utenfor ekteskap, hadde rett til tronen dersom de ble valgt av bøndene på de såkalte hyllingstingene, var en av grunnene til strid.Det er i dette lyset vi må se de to slagene

1163:

Erling Skakke hadde greid å samle landets fremste stormenn om sin egen sønn, Magnus (Erlingsson), som norsk konge, og det trass i at Magnus ikke var kongssønn, men dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Erling Skakkes lendmannsparti hadde imidlertid ikke kontroll over hele landet, men hadde sin base på Vestlandet og i de sentrale delene av Viken (rundt Oslofjorden).

Motstanderne kom fra det indre av Østlandet (Opplandene), Marker, etter hvert også fra Trøndelag og Elvetraktene (sør i Bohuslen). Dette partiet hadde høsten 1162 valgt Sigurd Markusfostre til konge (sønn til avdøde kong Sigurd Munn). Lederen for flokken var Sigurd jarl fra Røyr på Ringsaker, og det var han og hans hær som møtte Erling Skakke og hans menn på Re i februar 1163. Sigurd jarl falt, og om høsten samme år ble også kongsemnet Sigurd Markusfostre drept av Erlings menn.

1177:

1176 ble Øystein Møyla hyllet som konge av trønderne. Dermed var alliansen mellom trøndere og sørøstnorske opprørere mot Erling Skakkes regime gjenoppvekket. Tidlig på vinteren 1176 dro Øystein Møyla med en stor hær som ble kalt ”birkebeinerene”, sørover over land mot Viken og Tunsberg. Magnus Erlingsson sammen med sin fremste lendmann i Viken, Orm kongsbror, møtte birkebeinerhæren på Re vinteren 1177.

Slaget endte med nederlag for birkebeinerne, men det markerte likevel starten på slutten for regimet til Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Restene av birkebeinerflokken flyktet til Värmland der de traff Sverre fra Færøyene, som hevdet at han var sønn av kong Sigurd Munn. Sverre og birkebeinerne greide å vinne makta i Norge, gjennom bla. å beseire både Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Sagaene forteller ikke om flere slag på Re.

Hvorfor vi valgte å starte med å finne 1163 slaget.

Som prosjektleder tror jeg det blir meget vanskelig å finne 1177 slaget. Det er alt for få referanser som omhandler topografiske trekk i de to sagaene Fagrskinna og Heimskringla, om dette slaget. Når det gjelder 1163 slaget er dette langt mer utførlig beskrevet når det gjelder landskapet det utspiller seg i. Under er hovedforskjellene og likhetene i de to sagatekstene. Flere detaljer som ikke er vesentlig når det gjelder å gjenfinne slaget, utelates.

Slaget på Re av E.Werenskiold (fra Wikipedia)

Fagrskinna om 1163 slaget

Erling hadde hørt at Sigurd var oppe på Re. Hans menn forlot gården om natten, tirsdagen andre uke i langfasten. Det var to mann om hver hest og om hvert skjold og hæren talte 1300 mann. Sigurd jarl var på Dinnduxstoðum med 600 mann. Da det lysnet hadde Sigurd fylket hæren sin på en brekke noe oppfor broen, mellom den og gården der rant en liten elv. (Denne lille elven/bekken som det står om er funnet og den går delvis i åpent lende fra Heianveien og ned i Storelva og delvis i rør over jordet på Søndre Linnestad).

Erling fylket på den andre siden av elven. Bak fylkingen var menn på hester. Sigurds folk så at styrkeforskjellen var stor og ville rå seg til skogen. Sigurd talte: La oss nå gå over broen. Når merket er kommet over broen kaster vi oss over dem. Erlings hær ville gå frem til broen, men han ba dem snu og gå oppover elven.

Jarlens hær (Sigurd) gikk opp med brekken, og på bakken da de var kommet over elven (Altså de må ha vadet over den lille elven som ligger i rør). Erlings menn sang paternoster og slo skjoldene sine med våpen.

300 menn flyktet fra Sigurds hær. Erling og hans menn fulgte etter dem over elven. Da brøt angrepet løs foran brekken, og mennene møttes ved brekkekanten. Først var det spydkasting, dernest hoggvåpenbruk. Jarlens merke måtte trekke seg tilbake og Erlings menn kom opp på brekken

Etter kort kamp flyktet Jarlens menn til skogen. De som var bak ba Jarlen flykte. Jarlen vek ikke og falt sammen med Jon Sveinsson og nær 60 mann. Erlings folk mistet ikke så mange, og drev de flyktende til skogs. De stanset selv da de kom til skogen.

Heimskringla (Snorre) om 1163 slaget

Detalj fra Codex Frisianus fra 1325, den eneste bevarte håndskriftet av Heimskringla fra middelalderen. (kilde Wikipedia)

Grunnen til at det står to varianter av enkelte setninger og ord, er at det er brukt to forskjellige oversettelser av Snorre. Dette er veldig interessant, for det viser at også Snorre er oversatt på 2 ganske forskjellige måter (og sikkert flere).

Natten før slaget var Sigurd Jarl på gården Ramnes. Han mener at det deltok 1300 (1560) mann, to mann om hver hest og hvert skjold. Sigurd var på Ramnes med 500 (600) mann. Erling ville ikke kringsette huset og angripe om natten, derfor satte hæren seg ned. Det var kaldt vær og sludd. Da det ble lyst stilte begge parter opp fylking. Sigurd fylket hæren på en bakke ovenfor brua mellom den og gården. Der renner en liten bekk.

Erling gjorde fylking på den andre siden av bekken. Bak fylkingen sto menn til hest, godt væpnet. Jarlsmenne skjønte at det var stor overmakt og ville flykte inn i skogen.

Sigurd talte. Vi har godt vern her, la dem komme over brua, og når merket kommer over skal vi velte oss over dem utfor bakken/skal vi løpe mot dem nedover bakken.

Erlings hær ville gå over/frem til broa, men han sa de heller skulle gå oppover langs elven/ bekken. Denne åen/bekken er liten og det er ikke vanskelig å komme/vade over den. Det er slett mark på begge sider/det er flatt langs den. De gjorde så.

Jarlsfylkingen gikk etter langs bakken, rett i mot dem/like overfor dem. Men da det var slutt på bakken, og det var slett/flatt og godt/lett å komme over sa Erling at de skulle synge Pater Noster/Fadervår og salmen Kyrie elesion, og alle slo med våpnene på skjoldene.

300 av Erlings hær rømte ved alt dette ståket (dette er en merkelig feil for det skal selvsagt være Sigurds menn som rømmer). Erling og hans folk gikk over åen. Jarlens menn ropte hærop, men det ble ikke til at de veltet seg over/løp nedover bakken mot Erlings hær. Og slaget kom til å stå fremst i bakken.

Først var det spydkasting, og snart/like etter ble det hoggkamp. Jarlsmerket vek bakover og Erlings og hans menn kom seg opp bakken. Etter kort kamp/kort strid flyktet jarlsmenne/jarlens hær til skogen som lå/var bak dem. Jarlen vek ikke og falt med Jon Sveinsson og nesten 40 (60) mann.

Dinnduxstoðum

Som dere kan lese så er 1163 slaget ganske likt beskrevet i de to sagaene. Det er hovedsakelig to tilsynelatende motstridende stedfestinger som har skapt problemer.

Fagrskinna forteller at Sigurd jarl før slaget var på Dinnduxstoðum/Dyndugsstadir. Snorre hevder at jarlen var på Ramnes. Dyndugsstadir lar seg ikke identifisere sikkert, men P.A. Munch mente at dette ”maaske er feilagtigt for Lindugsstadir, nu Linnestad i Ramnes sogn vestenfor Tönsberg”.

Både professor Tom Schmidt og underdirektør Tor Ulset på Riksarkivet, som begge er framtredende eksperter innenfor henholdsvis stedsnavnforskning og norrønfilologi mener at det er plausibelt at «Dinnduxstoðum» kan bety Linnestad. Dette følges også opp i Norske Gaardnavne VI.

Hvordan slagstedet ble sirklet inn til Linnestad søndre.

1: Topografiske trekk og stedsnavn i sagaene, særlig i Fagrskinna -Dyndugstaðir/Dinnduxstaðum, feilaktig for Linnestad -Broen som nevnes i bege sagaene er kloppet ved Kloppe bru. -Åen som nevnes er Storelva og ikke Ramneselva. Mens bekken som nevnes ligger delvis i rør over jordet ved Søndre Linnestad. -Hvordan begge hærene står når de fylker seg første gangen. -De går ikke over broen, men går oppover åen (motstrøms) og går over der det flater ut. Et eller annet sted på Linnestadsiden står altså hovedslaget med nærkampen. -Skogen Sigurds menn rømmer til (den lå bak dem).

2: Lodin Saupprud som var fra Linnestad og som deltok og døde i slaget ved Holmengrå i 1139. Lodin er fra Linnestad og er på samme side som Sigurd Jarl er 24 år etter i 1163. Det er derfor sannsynlig at Sigurd og hans menn overnattet hos etterkommerne til Lodin som nok var frender av dem og på deres side i politikken.

3: Linnestad har vært en betydelig gård helt fra eldre jernalder. Dette vitner den enorme ”Kongehaugen” om. En slik ”kongehaug er det også på Klopp (nabogården). Det er ikke en tilfeldig, liten ødegård som huser 600 menn.

4: I Snorre står det at Kong Magnus Erlingsson er å finne på gården Ramnes etter å ha vunnet slaget i 1177. Er ikke dette litt merkelig når fienden var der 14 år før? Er det rett og slett kanskje slik at Snorre kun bruker de to stedsnavnene Re og Ramnes i begge slagene fordi dette er de han hører om i Tønsberg i 1218.

5: Hovedveien gjennom Re må ha gått rett forbi Linnestad. Hærer følger hovedvegen, de går ikke hvor som helst.

6: Militærstrategisk er det en meget gunstig plassering for et slag, der begge hærer har gode retrettmuligheter.

7: I forbindelse med fjorårets feltarbeid for Slagene på Re prosjektet ble det konstatert at slaget ikke stod ved Stange gjestegård og Ramnes kirke slik man har trodd lokalt.

8: Det står ingen ting om Ramnes kirke verken i Fagrskinna eller Heimskringla når det gjelder noen av slagene. Bildet ”De døde bæres inn i kirken” til Hans Gerhard Sørensen, der man ser likene bæres inn i kirka etter 1177 slaget har nok påvirket folk til og ”vite” at man måtte lete i nærheten av kirka.

(foto:Per Sibe)

 

Tagger: , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse