Kinesisk kjærlighet i Kilen

Av  | 2. november 2011 | Arkivert under: Artikler, Nyheter, sokern

(Tekst: Ragnar Orten Lie, Kulturarv Vestfold  Foto.:Ragnar Orten Lie og Per Sibe)

På et jorde i Tønsberg ble et kinesisk porselensskår med en blå båt plukket opp. Båten er del av en 1000 år gammel fortelling.

 

Foto: Ragnar Orten Lie

Porselen og metallsøking

Freddy Kulblikseter er en aktiv metallsøker. I høst har han sammen med Pål Fadum søkt på et jorde i Kilen i Tønsberg. Normalt er det gjenstander av metall de plukker opp, men denne gangen falt Freddys øyne på et skår kinesisk porselen. På det lille skåret ser man en båt som engang har prydet et vakkert fat, eller en skål. Som ved mange arkeologiske funn, trenger man bare en liten bit for å fortelle en stor historie. I dette tilfellet er båten en del av en gammel, kinesisk kjærlighetshistorie.

Ulovlig kjærlighet

Historien begynner med en rik embetsmann som bor i en pagode (et åttekantet hus) ved et epletre. Embetsmannen har en vakker datter som han ønsker å gifte bort til en eldre rik handelsmann. Men datteren er forelsket i farens unge sekretær. De to unge blir tatt på fersk gjerning på et stevnemøte, og sekretæren blir oppsagt. Farens gartner hjelper de unge å flykte. De rømmer over en bro og prøver å nå den unge sekretærens lille bolig. Men de blir avslørt og tatt til fange. De to unge elskende blir nesten slått til døde, men gudene griper inn og skaper dem om til et par turtelduer.

Willow pattern

Historien danner et motiv som ble svært populært i Europa. På engelsk kalles motivet willow pattern, på norsk hengepilmønstereller bare Kina-mønster. Navnet kommer av hengepiltreet som står i midten av motivet. Hengepilen bøyer sine myke grener mot elven og symboliserer kvinnen, de gode livskreftene og skjønnheten. Sentralt i mønsteret er elementene pagode, epletre, bro, hengepil og turtelduer.

I Kina vet vi de brukte denne typen landskapsbilder helt tilbake til Tangdynastiet (618–906 e.Kr.). De går altså over 1000 år tilbake i tid. Motivet har ingen egentlig symmetri eller dybde, men båten og broen viser at vi er ved en elv, og de gir oss en landskapsforståelse. I kinesisk kunst har alle de små elementene sin helt spesielle symbolske betydning. Til grunn for kinesisk religion og kunst ligger dualismen, for oss mest kjent ved motpolene Yin og Yang. Her blant annet representert med mann og kvinne, som to motpoler som må balanseres for å danne en helhet.

Kinesisk porselen

Kinesisk porselen var på moten i Europa på 1600- og 1700-tallet. Porselenet var forbeholdt de rikeste i samfunnet, og de færreste i Norge hadde slike gjenstander. Skåret som ble funnet i Kilen, er håndmalt og av svært høy kvalitet.

Mens det håndtegnete kinesiske porselenet var en luksus som aldri ble allemannseie, så har hengepilmønsteret likevel hatt stor utbredelse i Europa.

Fra håndmaling til trykkdekor

På slutten av 1700-tallet begynte man med trykkdekor i Europa. Willow-motivet var det første som ble tatt i bruk. Man hadde nå en metode for å masseprodusere fatene. Og på 1800- og 1900-tallet ble porselen og stentøy med hengepilmønster produsert i mengder.  Mønsterets popularitet vises ved at det i 1865 ble produsert ved over 200 fabrikker i Nord-Europa. I Norge ble trykkdekor først prøvd ved Egersund Fajanse i 1867. Og selvfølgelig var det hengepilmønsteret som var først ut. Motivet har vært produsert ved Egersund og Porsgrund Porselen i flere omganger i perioden 1867–1975.

Da undertegnede skulle ta bilder til artikkelen du nå leser, var det på grunn av rettighetsproblematikken enklest å besøke lokale brukt- og antikkbutikker. Det tok ikke lang tid å finne et fat med riktig mønster, og for noen hundrelapper ble artikkelforfatteren eier av et engelsk 1800-talls fat med willow pattern.

Fra de rikes bord til bondens jorde

Det var nok et stort tap den gangen fatet ble knust ettersom kinesisk porselen var svært kostbart. Hvordan det ble knust kan vi bare gjette på. Skjedde det ved barns lek? En uforsiktig skål fra en beruset rikmann? Eller kanskje fikk en tjenestepike sparken etter å ha mistet fatet i gulvet?

Helt på jordet?

Det store spørsmålet for oss i Kulturarv er hvorfor denne porselensbiten ligger på et jorde i Kilen. Freddy Kulblikkseter og Pål Fadum har funnet mye som ikke hører hjemme her.

Pål og Freddy

Jordet ligger så lavt at det i middelalderen var sjøbunn. Så lavt at det høsten 2011 var dekket med vann ved store nedbørsmengder. Spredt rundt på jordet ligger funn fra middelalderen, en blyplate med runeinnskrift, et vektlodd og en nøkkel i bronse, sammen med glass, keramikk og porselen fra 1600-, 1700- og 1800-tallet. Sammensetningen av funn og plasseringen i landskapet gjør at arkeologene tror at det ligger fyllmasser fra Tønsberg sentrum på jordet i Kilen.

 

LES OGSÅ:  Blyplate med runer

En gang på slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet ble det oppført en ny bygning i Tønsberg by. Under gravingen ble vogn på vogn fylt med masse fra byens gamle kulturlag og kjørt ut til de omkringliggende gårdene. Massene var en gavepakke til en bonde. Bonden kunne vinne land ved å fylle på de lavereliggende partiene ned mot Slagenbekken. I tillegg er kulturlagene svært næringsrike.

I dag er disse jordene små skattkamre. Kanskje kan funnene etter hvert avsløre hvor i Tønsberg massene kommer fra.

LES OGSÅ:

 

Huitfeldt, Johanne 1997: Blått som havet. Keramisk blåmaleri fra Peking til Porsgrund. ISBN 82-7003-167-4. Oslo. C. Huitfeldt forlag.

 

Freddy Kulblikseter

Tagger: , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse