Tapt og funnet

Av  | 3. desember 2011 | Arkivert under: Artikler, Norges Metallsøkerforening, Nyheter

Torsdag fikk jeg en telefon fra min gode venn Per. Kunne jeg hjelpe med å finne en ring for en eldre dame?

Historien var slik at damen hadde julebakst i tankene, det skal jo bakes syv slag til jul har jeg forstått. Ringen skulle ha blitt med noen deig rester på noe papir og videre ned i papirbeholderen. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg kanskje tenkte at ringen sikkert ligger på et lurt sted på kjøkkenet til denne damen, Selv tar jeg alltid av min ring når jeg baker julebakst selv. Til ungenes store irritasjon blir det sjelden 7 slag, men noe blir det jo. Men hjelpe skulle jeg selvfølgelig, så jeg takket ja til min venn Per, og ringte damen opp. Her må det også tillegges at jeg virkelig elsker slike «oppdrag». Metallsøkermessig er det vel neppe noen «drømmejobb» av arkeologisk betydning, men gleden man har mulighet til å skape hvis man finner igjen et tapt smykke kan rett og slett ikke beskrives med ord. Så med håp om å kunne glede en eldre dame satte jeg kurset mot min destinasjon i Oslo. En veldig blid dame møtte meg i døren, og fortalte historien. Hun var sikker på at ringen lå i papirbeholderen. Ringen hadde hun fått av sin ektemann for 50 år siden, og hun hadde trofast båret den siden. Vel fremme ved papirbeholderen (som stod innendørs) tenkte jeg at dette skulle bli en enkel jobb. Det var helt feil! Papirbeholderen var riktignok i plast. Den stod imidlertid på noen metall hjul som jeg enkelt skilte ut. Problemet var alle damemagasinene som også lå oppi der. Disse viste seg å ha en haug med «vareprøver» limt inn i sidene og disse vareprøvene var tydeligvis pakket inn i metall. Så mye for å søke i beholderen. Her må søpla ut forstod jeg. Jeg søkte over bakken, men mengden av metall i bakken var umulig. Vel hva med parkeringsanlegget da? Samme problem der. Vel, da må man bite i det sure eplet, og jeg tok en tur på utsiden, hvor regnet strømmet ned, fant en asfaltflekk uten signaler og tenkte her blir det nok bra.

Papirbeholderen var i plast

Bukserte så papirbeholderen ut i regnet og startet å tømme den. Siden damen hadde tørket av deigen på ærbødige aftenposten skilte jeg ut damebladene med sine vareprøver i sin egen haug og tenkte at dette skulle nok gå greit endog. Det var til det første vindkastet meldte sin ankomst. Fortvilet så jeg at gamle regninger, servietter og annet papir tok til vingene og forsvant. Nå så jeg plutselig for meg at dette kunne lett bli en hel dags jobb i rydding. Vår Herre fant fort en løsning på det, idet himmelens sluser for fullt ble åpnet. Vel det holdt i det minste papiret nede på bakken. Tømte beholderen til den var helt tom, og startet så med mitt søk. Damebladene ble raskt lagt på plass, og jeg fokuserte på aftenposten haugen. Og i haug nr. to fikk jeg et signal som neppe kunne være stift eller reklame. Dessverre viste det seg at noen i blokka var veldig glad i sjokolade. Dessverre av typen som er pakket inn i en metall folie. Vel, flere hauger med aftenposten ble sirlig sortert ut og lagt tilbake i beholderen. Regnet sørget for at ingenting annet fløy av sted. Fingrene ble kaldere og kaldere og jeg tenkte med gru på beholder nr. 2 som stod å ventet. Men så, det deiligste signal midt oppe i alle stifter og sjokoladepapir. Dette er en rund sak tenkte jeg. Optimistisk som jeg var tenkte jeg vel at det var et kronestykke, men lyden var liksom litt for dyp. Avis etter avis ble fjernet fra bunken til signalet plutselig ble borte og jeg stod med en utgave i hånden. Forsiden nevnte noe om mord og annen elendighet. Jeg åpnet den forsiktig opp og på side 7 midt i en artikkel om noen som tydeligvis ikke hadde gjort jobben sin skikkelig dukket det opp en flott ring. Den var riktignok godt innsmurt av kakedeig, men endog. Jeg la ringen forsiktig fra meg på en mur, og startet oppryddingen. Da jeg var ferdig, og gårdsplassen var fin igjen ble utstyr lastet i bilen, papirsøppel kom tilbake til sin vante plass, og jeg ringte stolt på ringeklokken til denne eldre damen.

Tømte beholderen til den var helt tom

«hallo, hvem er det» «hei, det er Ole Chr. jeg kommer med ringen din» «Nei gid, fant du den, nei det gjorde du ikke?» «Jo, det gjorde jeg, og hvis du slipper meg inn så skal du få den igjen»

Tror aldri jeg har sett (og hørt) gladere dame, ja selv naboen kom ut og lurte på hva oppstandelsen var. Gjensynsgleden var ubetalelig, men nå hadde hun jo også båret ringen i 50 år. Litt kaffe og kaker (som jo foranlediget situasjonen) ble det også bydd på. At jeg var blaut helt inn til trusekanten og hadde fått «rosin» fingre er nok glemt i neste uke. Smilet og klemmen fra denne glade damen husker jeg nok livet ut. Stunder som dette er, i alle fall for meg, vakrere minner en den flotteste fibula, pilspiss eller middelalder mynt. Å få æren av å røre ved andres hjerter og bringe glede er absolutt det mest fantastiske ved denne hobbyen. Vi skiltes med en god «bestemors» klem, og jeg ba henne pent om å ta av ringen før de 6 andre slagene skulle bakes.

For en flott dag!

Tekst og foto: Ole Chr Fjeld

Ringen

En kommentar til Tapt og funnet

  1. DetektorNorge on 15. desember 2011 at 12:02 am

    Flott historie:) Bra jobba OC!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse