Metallsøker-Ole does Norwich Dag 2

Av  | 18. september 2013 | Arkivert under: Artikler

Ny dag, med nye muligheter for medlemmene av Norges Metallsøkerforening.

Etter en rask dusj på hotellet i går bar turen innom ID-rommet og det skulle jammen vise seg at «dritt-romeren» min ikke var romersk i det hele tatt. Det var en Anglo Saxon Sceatta fra år 600-775 av det edleste sølv må vite. Rett sjelden var den også faktisk.

Det irriterende var selvfølgelig at den ikke ga meg noe funnglede der den lå i posen sin. Hadde jeg hatt vett nok til å børste støvet av den ville jeg i alle fall kunne slått fast at det var en sceatta om ikke annet og gledet meg over det. Ja sikkert danset rundt på jordet og gnidd det hele inn hos både Martin og Dr. T. Sukk, livet er i sannhet fullt av wasted possibilities. Nåja jeg puttet posen i lomma og gikk for å møte de andre gutta.

… og plutselig var fredagen der. Litt tidligere enn fredager normalt sett bruker. Som småbarns far i full jobb er det normalt ikke rom for så mange utskeielser i dagliglivet, så når jeg er på guttetur uten andre forpliktelser enn meg selv har jeg en tendens til å ta »det litt ekstra ut».

Jeg kjenner jeg angret litt på det der jeg tok en rask kattevask og gjorde meg klar til dagens strabaser.

I dag skulle vi tilbake til området kalt «vikingfeltet». For øvrig der jeg fant diskbrosjen jeg donerte i fjor. Jeg var veldig spent. Da vi ankom siten nyttet Dr. T og jeg anledningen til å la oss avbilde med legenden Jimmy Sierra som nå er inne i sitt 83. år og fortsatt planlegger neste års søketur.  Jeg er stum av beundring for den mannen.

Dr T og Ole med legenden Jimmy Sierra (Foto: Martin M)

Dr T og Ole med legenden Jimmy Sierra (Foto: Martin M)

Jordet lå rett ved en 1300 talls kirke og på akkurat dette jordet har de plukket funn fra bronsealderen og frem til nå.

Martin og den gamle kirken (Foto: Martin M)

Martin og den gamle kirken (Foto: Martin M)

Jeg startet entusiastisk som vanlig, men etter et par timer hvor det var tørt og ikke minst langt mellom signalene fant jeg meg et eiketre. Gårsdagen hadde nok blitt litt for tung å bære. Mens jeg ligger der og er på nippen til en tur i drømmeland kommer Brad forbi med følgende beskjed: «Chris, you know you are lying in poison ivy right?»

Men det går helt fint med meg nå, og utslettene er snart borte.

Uansett var folk nå på vei til neste jorde. Ingen hadde funnet stort, bortsett fra en flott sølv dinarius fra Mark Anthony. Jimmy plukket den, og jeg tror han var rimelig fornøyd.

Gjengen (Foto Martin M)

Gjengen (Foto Martin M)

Vi var klare for jorde nr. 2, og for Dr. T skulle det dukke opp en signett. Heldiggris. Jeg har ønsket meg en slik i lang, lang tid gitt.

For meg var det akkurat de samme knappene som på jorde nr. 1. Martin forsvant etter en stund til jorde nr. 3, hvor han plukket ¼ hamra. Jorde nr. 2 gjorde ingenting for meg og nå var jeg desperat. Jeg var jo livredd for at Martin i all hemmelighet skulle plukke alle godbitene så jeg fulgte etter.

Dette jordet gikk vi på i fjor også, og da dukket det opp ting. Det var stubb der nå, men det gikk greit. Etter en time med ingenting kjente jeg virkelig på følelsen og gravde omtrent alle signaler

Ole graver jern. (Foto: Martin M.)

Ole graver jern. (Foto: Martin M.)

Etter noen timer fikk vi beskjed om at bonden akkurat hadde rullet det første jordet og vips så var vi på plass der sølvdinariusen ble funnet.

Martin var ikke der lenge før han fikk et lovende signal:

Martin graver (Foto:Martin M)

Martin graver (Foto:Martin M)

Hva han fant husker jeg ikke, men åpenbart var det ingenting som var verd et foto.

Dag to nærmet seg slutten og jeg hadde rett og slett ingenting. Ingenting faktisk. Nå begynte jeg å bli litt stressa. Jeg klamret meg fast til Sceatta`n min men det var liksom det med funngleden som manglet.

Morgendagen skulle imidlertid bringe både det ene og det andre, for noen i alle fall…

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse