Metallsøker-Ole does Norwich. Dag 3, kapittel 1: Funnorgie

Av  | 21. september 2013 | Arkivert under: Artikler, Norges Metallsøkerforening

….og så var lørdagen der. Jeg var mildt sagt litt stressa. Skulle jeg reise hjem med dette tenkte jeg der jeg stod og kikket ned i funnboksen min. Den var relativt tom.

Det var litt vanskelig å holde motet oppe, jeg kjenner jeg er hakket rausere når jeg har funnet noe. Det er vel en av mine mange karakterbrister antar jeg. På bussen fortalte imidlertid Dave at vi skulle til et fantastisk jorde som lå midt i en eldgammel by med kirker på alle kanter, vel da øynet jeg håp.

Øyner håp (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Øyner håp (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Martin og Dr. T var også klare for dagens dyst. Jordet hadde etter sigende ligget under vann for 1000 år siden, og båtene hadde ligget her å drevet handel. Her burde det altså være smekkfullt. Og det var det gitt. 15 sekunder ut i jakten hadde vår amerikanske venn Guy funnet seg en ringspenne.

Ringspenne (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Ringspenne (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Jordet var ikke stort, men stort nok til at vi kunne surre litt rundt uten å tråkke på hverandre. Størrelsen gjorde det hele slik at så fort noen fant noe flott var det straks 2-3 andre rundt for å beundre funnet. Det er jo flott i seg selv tenkte jeg der jeg stod mutters alene.

Jeg er egentlig ikke så veldig begeistret for stubb, man blir fort bortskjemt med jorder som er helt flate. Her var det imidlertid bare å bite tenna sammen.

Martin fant sin aller første sølvromer, en flott denarius fra keiser Caracalla.  Kallenavnet fikk for øvrig keiseren grunnet sin begeistring for en type gallisk tunica. Som 12 åring ble han utnevnt til medregent av sin far (198 ek) Han var medregent sammen med sin bror (utnevnt i 209) frem til hans far døde i 210 en gang. Caracalla var vel ikke flinkest i klassen til å dele og var ikke snauere enn at han tok sin bror av dage rett etter farens bortgang. Han regjerte da alene frem til han ble myrdet 31 år gammel i april 217. Fine mynter laget han i alle fall

Martin fant sølvromer (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Martin fant sølvromer (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Sølvromer (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Sølvromer (Foto: Ole Chr. Fjeld)

I mellomtiden var Dr. T opptatt med å plukke egne godsaker. En usedvanlig flott dupsko dukket opp

Dr T. fant dupsko (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Dr T. fant dupsko (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Jeg fortalte ham at den dupskoen ble det sikkert en banan på. (Det deles ut «top banana» buttons for beste funn hver dag) Jeg tror han ble litt fornøyd med det

Tror han ble fornøyd med det (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Tror han ble fornøyd med det (Foto: Ole Chr. Fjeld)

I mellomtiden så jeg mitt snitt til å finne 3 relativt moderne fingerbøll. Dette var ikke moro.

Et 66 signal ga meg håp om noe bedre, og jeg plukket opp en « strap end» fra 1400 tallet.

Strap end (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Strap end (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Normalt et funn jeg ville vært tålig fornøyd med, men her forventet jeg mer, mye mer.

Med kirker på alle kanter var det helt utrolig å plukke smårusk mens de andre gutta kjørte storeslem.

(Foto: Ole Chr. Fjeld)

(Foto: Ole Chr. Fjeld)

(Foto: Ole Chr. Fjeld)

Jeg innså raskt at dette trolig kom til å bli en slitsom kveld. Jeg var slått, men ikke slagen. Det dukket opp fantastiske funn fra alle kanter. Dessverre kan jeg ikke poste bilder av alt her, det blir rett og slett for mye. Midt oppe i denne funnorgien bestemte coilen til Martin for å skru seg helt av. (Det var dette med å sjekke ladekabelen da!!) Nå kunne jeg selvfølgelig ha utnyttet dette uheldige avbrekket til Martin til å virkelig storm søke, men det finnes fortsatt en rest av godhet i meg så jeg valgte å hjelpe ham i gang igjen. Heldigvis hadde dr. T med en ekstra coil som vi etter litt om og men fikk til å virke. Litt senere takket albustøtten på min maskin for seg. En haug med tape og en plastpose løste det sånn tålig greit. Der gikk det en drøy time uten søking, men nå var jeg vel såpass optimist at jeg ikke trodde det ville gjort store forskjellen for meg i det hele tatt faktisk.

Nå trengte jeg virkelig godfunnet for å ta igjen det tapte. Et 43 signal ga meg håpet om veien tilbake. I Hampshire fant jeg en gullmynt med akkurat samme id, og omtrent samme lyd. I det jeg satte spaden i bakken tenkte jeg at «det er akkurat det jeg trenger, en gullmynt så er jeg med i racet igjen.» Det skulle imidlertid vise seg å være et veldig skrøpelig fragment av noe pyntegreier fra 1400 tallet.

Pyntegreier fra 1400-tallet (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Pyntegreier fra 1400-tallet (Foto: Ole Chr. Fjeld)

I Norge ville jeg selvfølgelig vært fra meg av ekstase, men jeg innrømmer lett at man blir litt bortskjemt på funnfronten her borte.

Jeg bestemte meg for å skifte beite, tok et bilde av mitt flotteste funn for dagen

Fineste funn for dagen (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Fineste funn for dagen (Foto: Ole Chr. Fjeld)

Og så meg ikke tilbake….

2 kommentarer til Metallsøker-Ole does Norwich. Dag 3, kapittel 1: Funnorgie

  1. ulf skauli on 21. september 2013 at 1:27 pm

    Nyyydelig! Gøy lesing OC!!

  2. Thomas on 24. september 2013 at 7:27 am

    Som tidligere, meget velskrevet, flotte bilder og en glimrende komposisjon av tekst og bilder. Skulle så gjerne ha tatt bilde av ansiktsuttrykket til Martin da han så ned på deusen sin og i en blanding av forundring, sjokk og vantro utbrøt: «No coil!?!?!?!?!» 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse