Metallsøker-Ole does Norwich. Dag 3, kapittel 2: «Den hovne doktoren»

Av  | 25. september 2013 | Arkivert under: Artikler, Norges Metallsøkerforening

Jeg spaserte resolutt opp mot det neste jordet. Dr. T og Martin slang seg på. Jeg vet ikke om det var av ren medlidenhet. Dette jordet hadde resten av US gjengen funnet 18 hamra på her en efta. Da var det stubb der, nå skulle det etter sigende være rullet og flatt som en pannekake. Jeg passerte kirke nr. 3 på veien opp, og noterte meg at det også lå en pub langs veien. Greit med en backup plan tenkte jeg.

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

Kirken hadde bryllup den dagen og jeg vandret muntert videre. Fantastisk lyd i de kirkeklokkene.

Vel fremme på det nye jordet konstaterte jeg at det var akkurat slik jeg ønsket meg. Da mangler bare gullmynten. Noen knapper ble det den første halvtimen, og tror du ikke fingerbøl nr. 5 på turen dukket opp?

Jorder som jeg ønsket meg (Foto Ole Chr. Fjeld)

Jorder som jeg ønsket meg (Foto Ole Chr. Fjeld)

og fingerbøl nr 5 (Foto Ole Chr. Fjeld)

og fingerbøl nr 5 (Foto Ole Chr. Fjeld)

Jeg har funnet 5 fingerbøl i hele mitt liv. Men her skulle de altså omtrent vokse under søkeplata. Og bare min søkeplate må vite.  Jeg vandret hvileløst videre.

På slike store jorder blir det ofte litt kryss og tvers søking. I alle fall for meg. Noen ganger er du liksom helt alene, og i neste øyeblikk går du side om side med en annen. Plutselig befant jeg meg side om side med den godeste Dr. T. Han lot jammen ikke sjansen gå i fra seg. Her skulle det vises frem funn ja. Jeg kjente jeg angret litt på pep-talken jeg ga ham første kvelden, den mannen trenger ingen selvtillit boost. En flott groat og nok en hamra pennie. Den godeste doktoren gned det hele inn, og jeg gjorde han skammelig klar over at overskriften til denne delen av reisebrevet allerede var ferdig formulert i hodet mitt. Han mumlet noe om at han hadde lært av de beste, og henviste til noen reisebrev fra Hampshire. Hrmf.

Dr.T (Foto Ole Chr. Fjeld)

Dr.T (Foto Ole Chr. Fjeld)

En flott Groat og nok en hamra Pennie (Foto Ole Chr. Fjeld)

En flott Groat og nok en hamra Pennie (Foto Ole Chr. Fjeld)

Jeg erindret noen strofer fra søndagskolen om at «man høster det man sår» i det jeg gikk videre. Det var vel bare et spørsmål om tid før det kom. Nå var det rett og slett bare gull som kunne redde meg. Jeg satte kursen mot Martin i håp om at han IKKE hadde noe å vise frem. På vei bort sang det en 67 i øret og det er typisk pennie lyd. Problemet er at de tidligere 20 talls 67ère hadde sunget på akkurat samme måte. Og det hadde vært knappetiknappetiknapp

Dette skulle imidlertid vise seg å IKKE være knapp, men en liten hamra pennie fra 1566. Totalt ødelagt og bøyd i en 90 graders vinkel. Uansett, det var min første for denne turen. Kunne det virkelig løsne nå? Jeg lå 4 bak Martin, en skikkelig groat eller noe gull så var jeg fortsatt med. 10 minutter senere parkerte Martin håpet. Tror du ikke den rampen plukket opp en 2 skilling danske fra 1668 utpå der? Mannen må altså til england for å finne slike. Vel han om det.

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

Vi lo godt av den. Noen lo riktignok hakket bedre enn andre.

Jeg vandret videre en times tid før jeg tenkte at nå, nå er det bra. Jeg plukker et til så drar jeg strake veien til Puben. Jeg var lei, sliten, funnløs og ikke minst veldig støvete. Et 58 signal ga meg vel ikke store håpet, men da jeg gravde den frem (knapp selvfølgelig) så skjønte jeg at denne var i alle fall registrerbar.

I alle fall registrerbar (Foto Ole Chr. Fjeld)

I alle fall registrerbar (Foto Ole Chr. Fjeld)

Ned i vesten for å finne en funnpose, men der var det tomt gitt. Ikke fordi jeg hadde puttet så veldig mye ned i de jeg hadde. Jeg hadde selvfølgelig gitt bort en del til andre som faktisk hadde bruk for de. HA. Jeg rotet gjennom det jeg hadde av lommer. En måtte jeg vel ha liggende? Det dukket opp en i den siste lomma. Det var imidlertid posen med sceatta`n jeg fant. Eller det vil si, det var posen den hadde ligget i! Den kalde følelsen av å ha «driti seg skikkelig ut» sank inn over meg. Alle lommer ble sjekket nok en gang, men jepp, den var borte.

Reality check Ole Chr.!! Jeg hadde ikke tatt opp posen noe annet sted. Den lå ikke i lomma. Da var det rett og slett hotell rommet eller akkurat her jeg stod den kunne ligge.  Jeg la meg ned på alle 4 og finkjemmet marken rundt meg. Slik lå jeg nå et par minutters tid og lette før det gikk opp for meg at jeg faktisk hadde tatt med meg en metallsøker ut hit på jordet. 4 sveip senere og der lå den gitt. Se der, da gav den nå litt funnglede allikevel.

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

Jeg gjorde Martin oppmerksom på at jeg ikke gadd mere, og han slo følge til Puben. Det var rett så hyggelig å sitte der i sola med en kald en faktisk. Dr. T var alt for opptatt med å plukke sølv fra britisk sold til å bli med.

Og akkurat når jeg trodde at nå var dagen over fant min gode venn Martin det for godt å vise frem ennå en mynt. Legg merke til at det bare er en av oss som smiler på bildet.

(Foto Ole Chr. Fjeld)

Bare en som smiler (Foto Ole Chr. Fjeld)

Vel tilbake på hotellet ble det en rask dusj før vi bestemte oss for å besøke en indisk restaurant vi hadde passert tidligere på dagen. Det ble en koselig kveld til tross. Begge gutta hadde nå hatt 8 timer til å gni det inn, så det var vel ferdig gnidd for i dag antar jeg.

Ble indisk (Foto Ole Chr. Fjeld)

Ble indisk (Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

(Foto Ole Chr. Fjeld)

Jeg ble liggende noen minutter i sengen å oppsummere før jeg sovnet: Thomas og Martin hadde jammen vært lørdagens helter, men kunne jeg bli søndagens redningsmann?

3 kommentarer til Metallsøker-Ole does Norwich. Dag 3, kapittel 2: «Den hovne doktoren»

  1. Martin on 25. september 2013 at 8:30 pm

    Visste ikke at du holdt på å miste sceaten!! Hahaha – herregud Ole 🙂

    Men jeg må få lov å nevne at jeg hadde flere funn enn Dr. T denne dagen, (bla. en sølv romer, James 1.st farthing, Henry II Penny osv osv!! Men jeg antar da at du mener jeg ikke var like hoven?

    Takk for et fint reisebrev igjen Chris – din dag kommer …

    😉

  2. Thomas on 7. oktober 2013 at 6:58 am

    Nice!

    Hadde det vært meg OC som kun klarte plukke opp èn recordable (knapp) ut av, hva vet jeg; omkring 400 den dagen??? – hadde også jeg kanskje kunne oppfattet deg som litt hoven dersom du, på en ytterst ydmyk måte (som meg) viste meg noen av de totalt 21 recordables du plukket på samme tidspunkt 🙂

    Men som Martin skriver: din tid kommer, og ettersom vi allerede reiser tilbake om drøyt 3 uker regner jeg det som overhengende sannsynlig at jeg får tilbake med røsslige renter allerede der 🙂

  3. Thomas on 7. oktober 2013 at 7:01 am

    PS! Takk for publisering av bildet merket «Ble indisk» – synes det fikk vist meg frem på en helt topp måte (din hevn???) 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


"Metal-detecting is not just for anoraks or eccentrics; it’s probably the best and the most enjoyable way of learning about our history. Bill Wyman

Verd å lese

Et stort arkeologisk utgravingsprosjekt i Ardnamurchan - Skottland har avdekket et enormt vikingfunn. Etter seks år med utgraving ble det full uttelling for arkeologene Les mer om det fantastiske funnet på BBC`s hjemmeside

Arkiv

nmfannonse